Publikumsrekord og hjemtrakter........

er det første som faller inn, når vi ser tilbake på helgen. Tinnsjø Dansetreff var målet for fredagens utflukt, og lørdagen var det Raufoss som skulle gjøres utrygt. Bussen var pakket og klar, og gutta satte nesa mot Telemark, Kamilla-Millas "hovedstad".

Vi ankom Tinnsjø Kro på Mæl, i et knall fint vær, med stekende sol, og vakker natur. Alle nyanser av grønt viste seg i fjellsidene, og vannet var rolig, men høyt. Men, vi var ikke kommet for å nyte natur, her skulle det bli liv og røre. Selve arenaen for dansetreffet var et stort telt, med tilhørende dansegulv, sitteplasser og scene. Rigging var fort unnagjort, og lydprøve gjennomført, og vi var klare for kveldens middag. Vi tuslet opp på kroa, bestilte oss en tallerken, og fikk servert et fat med mat. Mottoet på kroa er nemlig at ingen skal gå sultne derifra, og de er glade når det ligger igjen mat.

Klokken 20, åpnet Fernandoz kveldens festligheter, men mange satt fortsatt foran grillen på campingen og nøt været, men det skulle snart snu seg.......  Da Pegasus gikk på scenen var flere kommet til teltet, og antallet steg fort. Man skulle nesten tro gutta stod i ledtog med "han på toppen", for da de dro igang med "Have you ever seen the rain", var det nettopp det vi fikk se. Himmelen åpnet seg,og jobben arrangør hadde gjort dagen i forveien med å borre hull i bakken, for å få vekk vannet, var forjeves, men la absolutt ikke noen demper på stemningen. Teltet fyltes fort, og snart begynte etterspørselen etter "Milla" å vise seg.

Her var det ikke noe valg, "Milla" ble spilt både en og to ganger, eller ble det tre ganger? "Min første natt" var heller ikke glemt, og lå hakk i hæl, hva ønske gjaldt. Hittil hadde alt gått som det skulle, men hva er vel en spille kveld uten utfordring..... Ronny mistet plutselig lyden i mic`en sin under "Tar`e snart igjen", men som gode brødre de er, delte de bare Tommy sin. Værre var det da nøklene til bussen og hengeren, plutselig befant seg inni den låste hengeren..... Men nevenyttige Geir og Freddy viste råd, så etter litt godmodig humring fra svenskene (Fernandoz), noen ord som ikke egner seg på trykk, og litt ekstra verktøy, hadde vi nøklene i hånda og var klare for avreise. Med lovord og publikumsrekord, satte vi kursen mot Oppland, men først noen timers søvn.

Det er et ustabilt vær vi har i Norge, og det viste seg å ikke være bedre på Raufoss heller. Innimellom sola, regnet og vinden, var det nesten så vi lurte på om snøen kom også, men den varme mottagelsen på Retro Bar, sørget for at det ikke ble kaldt. Retro Bar, har en stil som navnet tilsier, hvor fargene går i rødt og svart. Stilig!

Flere tv-skjermer er hengt på veggene, så uansett hvor du var, fikk du med deg det som skjedde på scenen. Bordene ble ryddet, slik at det ble plass til å danse, og utstyret ble satt opp, mens kommentarene haglet rundt oss. Nå var vi på hjemplassen til Geir, og det merktes.

Det ble mye latter. Skepsisen kom til syne, da vi fikk vite at vi skulle spise på badelandet. Ikke helt det vi ventet, men det viste seg fort at vi kunne bare legge fra oss skepsisen. Det var et koselig lokale, med god mat og hyggelig betjening som møtte oss, og gode og forsynte, satte vi kursen til Retro. Nå var vi klare for en artig kveld med Opplendingene. Lokalet fyltes fort, og folk koste seg. Den ene etter den andre av kjentfolk kom inn, og det ble en vellykket kveld, som gikk fort til natt.

Slitne, men fornøyde, vil vi takke begge arrangører for hjertelig mottagelse, og spesielt rette en takk til Stein Tore Sønsteli, fra Anne Nørdsti Band, for at du kunne stille opp på disse to jobbene, da Sjur ikke kunne. Siste takken vår, er fra oss som skulle videre til Akershus, og går til Lena, Freddy og Daniel (Simen var ikke hjemme), som åpnet hjemmet og serverte oss taco kl 04.00. Det er noen utrolige mennesker vi har rundt oss!!!!!                      

Sliten, fornøyd, takknemlig, lattermild hilsen fra Nina